BEN HUR - OSCARGROSSIST MED KRISTENT BUDSKAP

Hvert år siden 1929 har verdens filmpublikum rettet mot Hollywood og utdelingen av de årlige ”Oscar-prisene”, eller ”Academy Award”, som er prisenes mer offisielle navn. I år er det 50 år siden en film med et forholdsvis klart uttalt kristent budskap dro av gårde med hele 11 av prisene, blant dem prisen for årets beste film.Filmen var det store action- og kostymedramaet ”Ben Hur”, som var basert på en roman av Lewis Wallace.

Romanen kom ut i 1880 og hadde tittelen ”Ben Hur: En fortelling fra Jesu tid”. Den fikk en enorm popularitet, og har solgt i flere millioner eksemplarer. Den kommer da også stadig i nye utgaver og opplag. Den første filmversjonen ble laget så tidlig som i 1907. Det var en 11 minutter lang stumfilm. Senere ble det laget flere stumfilmversjoner av romanen. Den mest kjente av disse, er den fra 1927 med Ramon Navorro i hovedrollen.
Lewis Wallace levde fra 1827 til 1905. Han var generalmajor under den amerikanske borgerkrigen. Senere var han ambassadør i Tyrkia, og skrev altså romaner.
Ben Hur ble oversatt til en rekke språk. Den første norske utgaven gikk som føljetong i avisen ”Det Nye System” så tidlig som i 1888. I 1896 gikk en nynorsk versjon som føljetong i bladet ”Den 17de Mai”. Som bok kom den først i 1930, på Aschehoug, og var oversatt av H. Endsjø. Den er oversatt en rekke ganger til norsk av forskjellige oversettere, på oppdrag fra ulike forlag. Kristne forlag som Lunde og Ansgar hadde sine oversettelser av romanen, men det hadde også et forlag som Gyldendal.

FRA JESU TID
Handlingen i romanen er lagt til Jesu tid. Hovedpersonen heter Juda Ben Hur, en ætling av Israels siste fyrstehus. Familien er rik, men blir ruinert når Juda feilaktig ble beskyldt for å ha forsøkt å drepe den romerske guvernøren. Den som setter fram denne anklagen, er Judas ungdomsvenn, romeren Messala. Juda blir sendt til galleiene, mens moren og søsteren ”forsvinner”.
Det vil føre for langt å referere handlingen i detalj, men etter mange år kommer Juda tilbake til Jerusalem, nå som adoptivsønn til den mektige romeren Quintus Arrius. Messala er nå en mektig mann i landet, og konflikten mellom de to ungdomsvennene topper seg i den store og dramatiske veddeløpsscenen, som er filmens mest berømte sekvens. Løpet ender med at Messala havner under sin egen vogn og blir krøpling for livet.
Jesus-fortellingen rammer inn hele romanen, som begynner med at tre menn samles for å finne jødenes nye konge, som skal være født. Dette er julefortellingen. Når Juda vender tilbake til Jerusalem, dukker også en av de vise mennene fra julefortellingen opp igjen: Den gamle Balthasar. Han har hørt om en ny profet og rabbi i Israel, og tror han må være identisk med barnet han var med og hyllet for 30 år siden.
Juda er til stede når Jesus blir korsfestet, og han må erkjenne at dette er Guds lovede Messias.

STORFILM
Det var Charles Heston (1923 – 2008) som spilte hovedrollen i den filmen som er blitt stående som Ben Hur-filmen framfor noen. Han fikk Oscar for beste mannlige hovedrolle i filmen; en av de i alt 11 Oscar-statuettene filmen fikk i 1959.
Filmen er den tredje av de store, kjente filmatiseringene av romaner fra den første, kristne tiden: ”Quo Vadis” fra 1951 med Robert Taylor og Deborah Kerr i hovedrollene, og ”The Robe” med Richard Burton i hovedrollen fra 1953. Romanen denne filmen bygger på, er i Norge kjent som ”…men jeg så ham dø”.

QUO VADIS OG NOBELPRISEN

Da den polske forfatteren Henryk Sienkiewicz fikk Nobelprisen i litteratur i 1905, var prisen ennå ung, og hadde ikke fått den autoritet og betydning som den senere har fått, men tildelingen bidro likevel til å befeste den posisjonen som prisvinnerens mest berømte verk - romanen "Quo Vadis?" fra 1895 - allerede hadde.

Henryk Sienkiewicz ble født i 1846 og døde i 1916, 80 år gammel. Ved siden av russeren Leo Tolstoj, var han samtidens mest berømte, slaviske forfatter. Sin første bok ga han ut i 1872. Han skrev humoresker, reiseskildringer og flere store romaner om Polens historie. Men i dag huskes han kun som forfatteren av "Quo Vadis?"
Det Polen han vokste opp i, var hærtatt av tsarens tropper og dominert av hans embetsmenn. Som flere av sine samtidige, skrivende landsmenn, måtte også Sienkiewicz lære seg kunsten å formidle mellom linjene. Også "Quo Vadis?" kan leses på en slik måte: De kristne velger å lyde Gud mer enn mennesker, er også et bilde på et undertrykt folk som roper på frihet.

APOKRYF BERETNING
Romanens tittel referer seg til en apokryf beretning fra tida omkring keiser Neros store forfølgelse av de kristne etter Romas brann i år 64. Selv om fortellingen neppe er historisk, har den røtter langt bakover i den kristne fortellertradisjon. De eldste sporene av denne fortellingen kan føres helt tilbake til tiden omkring år 180 etter Kristus. Den går i korthet ut på at da forfølgelsene brøt løs, ble apostelen Peter, som da bodde i Roma, oppfordret av de kristne i byen til å flykte. Til slutt ga Peter etter for ønsket dere, og en kveld la han i vei. Men på Via Appia så han Kristus gå i motsatt retning, og han spurte: - Quo vadis, Domine? (Hvor går du, Herre?)
- Jeg går til Roma for å bli korsfestet igjen.
- Vil du korfestes igjen, Herre?
- Ja, jeg vil korsfestes igjen.
- Herre, jeg blir med deg tilbake, utbrøt Peter ifølge et skrift fra det fjerde århundre.
Da han hadde gitt sitt svar, skal synet av Jesus ha blitt borte. Men Peter gråt av glede, for han forsto at han ikke skulle bære lidelsene alene, for Frelseren bar dem sammen med ham. Apostelen Peter skal ha blitt korsfestet på Vatikanhøyden 29. juni år 67. Han ba selv om å bli korsfestet med hodet ned, for han var ikke verdig å dø på samme måte som sin Frelser.

HANDLING
I tråd med datidens skikk, er ”Quo Vadis?” en omfattende roman med et vell av figurer og bifigurer. Da den ble gitt ut, kom den i to bind. Til tross for det er beretningen om Peter som har gitt romanen dens navn, er apostelen på mange måter en bifigur i handlingen. Det romantiske aspektet i fortellingen står den romerske hærføreren Markus Vinicus og den kristne kvinnen Lydia for. Han trekkes mot troen og kirken gjennom sin kjærlighet til henne. Så bryter forfølgelsen ut, og mange av de kristne blir arrestert og drept på sirkusarenaen. Også Lydia blir arrestert, og et dramatisk høydepunkt i romanen er scenen der Lydia blir bundet fast til horene på en stor okse, og denne blir sendt mot den kjempesterke, kristne slaven Ursus. Ursus klarer å knekke nakken på oksen, og stemningen blant publikum er så opphisset at keiseren er nødt til å gi både Ursus og Lydia fri. Etter dette klarer Lydia og Markus å flykte ut av Roma, men Peter og en rekke av de andre lederne i menigheten blir drept.
Romanen er filmet en rekke ganger. Mest kjent er Hollywood-versjonen fra 1951, med Robert Taylor og Debora Kerr i rollene som Markus Vinicius og Lydia, og en ung Peter Ustinov i rollen som en sjeldent usympatisk keiser Nero.

QUO VADIS-KIRKEN
De som ønsker det, kan fremdeles se det stedet der Peter ifølge tradisjonen møtte Jesus. Det er på Via Appia, like ved Sebastian-katakombene. Her ligger den såkalte "Quo Vadis-kirken", eller "Jomfru Maria av fotavtrykkene", som er dens offisielle navn. Navnet har den fått etter en avstøpning som befinner seg inne i kirken, og som skal være avtrykkene fra Jesu føtter som han etterlot da han forlot Peter på Via Appia.
Det har stått en kirke på dette stedet siden 700-tallet. Den har vært vigslet til Jomfru Maria hele tiden, men var også kjent som kirken "ubi Dominus apparuit", eller "der Herren åpenbarte seg". I middelalderen var den et kjent valfartssted i Roma, men rundt år 1500 var den så godt som glemt, og i ferd med å forfalle. Men mot slutten av 1500-tallet ble den restaurert, og i 1592 ble den tatt i bruk igjen.
Inne i Quo Vadis-kirken finner man avstøpninger av Jesu fotavtrykk, og et maleri som viser den korsfestede Peter som henger med hodet ned. Man finner også en byste av forfatteren Henryk Sienkiewicz, nobelprisvinner og forfatter av romanen "Quo vadis?" Sienkiewicz skrev i 1912 at det var etter et besøk til denne kirken at han fikk ideen til romanen som er blitt stående som Romanen Om De Første Kristne, og som fremdeles kommer i nye utgaver og selges i store opplag.

Bildetekst: Inne i Quo Vadis-kirken kan man se en freske som viser Peters møte med Jesus på Via Appia (Foto: Postkort)