Hvert år siden 1929 har verdens filmpublikum rettet mot Hollywood og utdelingen av de årlige ”Oscar-prisene”, eller ”Academy Award”, som er prisenes mer offisielle navn. I år er det 50 år siden en film med et forholdsvis klart uttalt kristent budskap dro av gårde med hele 11 av prisene, blant dem prisen for årets beste film.Filmen var det store action- og kostymedramaet ”Ben Hur”, som var basert på en roman av Lewis Wallace.
Romanen kom ut i 1880 og hadde tittelen ”Ben Hur: En fortelling fra Jesu tid”. Den fikk en enorm popularitet, og har solgt i flere millioner eksemplarer. Den kommer da også stadig i nye utgaver og opplag. Den første filmversjonen ble laget så tidlig som i 1907. Det var en 11 minutter lang stumfilm. Senere ble det laget flere stumfilmversjoner av romanen. Den mest kjente av disse, er den fra 1927 med Ramon Navorro i hovedrollen.
Lewis Wallace levde fra 1827 til 1905. Han var generalmajor under den amerikanske borgerkrigen. Senere var han ambassadør i Tyrkia, og skrev altså romaner.
Ben Hur ble oversatt til en rekke språk. Den første norske utgaven gikk som føljetong i avisen ”Det Nye System” så tidlig som i 1888. I 1896 gikk en nynorsk versjon som føljetong i bladet ”Den 17de Mai”. Som bok kom den først i 1930, på Aschehoug, og var oversatt av H. Endsjø. Den er oversatt en rekke ganger til norsk av forskjellige oversettere, på oppdrag fra ulike forlag. Kristne forlag som Lunde og Ansgar hadde sine oversettelser av romanen, men det hadde også et forlag som Gyldendal.
FRA JESU TID
Handlingen i romanen er lagt til Jesu tid. Hovedpersonen heter Juda Ben Hur, en ætling av Israels siste fyrstehus. Familien er rik, men blir ruinert når Juda feilaktig ble beskyldt for å ha forsøkt å drepe den romerske guvernøren. Den som setter fram denne anklagen, er Judas ungdomsvenn, romeren Messala. Juda blir sendt til galleiene, mens moren og søsteren ”forsvinner”.
Det vil føre for langt å referere handlingen i detalj, men etter mange år kommer Juda tilbake til Jerusalem, nå som adoptivsønn til den mektige romeren Quintus Arrius. Messala er nå en mektig mann i landet, og konflikten mellom de to ungdomsvennene topper seg i den store og dramatiske veddeløpsscenen, som er filmens mest berømte sekvens. Løpet ender med at Messala havner under sin egen vogn og blir krøpling for livet.
Jesus-fortellingen rammer inn hele romanen, som begynner med at tre menn samles for å finne jødenes nye konge, som skal være født. Dette er julefortellingen. Når Juda vender tilbake til Jerusalem, dukker også en av de vise mennene fra julefortellingen opp igjen: Den gamle Balthasar. Han har hørt om en ny profet og rabbi i Israel, og tror han må være identisk med barnet han var med og hyllet for 30 år siden.
Juda er til stede når Jesus blir korsfestet, og han må erkjenne at dette er Guds lovede Messias.
STORFILM
Det var Charles Heston (1923 – 2008) som spilte hovedrollen i den filmen som er blitt stående som Ben Hur-filmen framfor noen. Han fikk Oscar for beste mannlige hovedrolle i filmen; en av de i alt 11 Oscar-statuettene filmen fikk i 1959.
Filmen er den tredje av de store, kjente filmatiseringene av romaner fra den første, kristne tiden: ”Quo Vadis” fra 1951 med Robert Taylor og Deborah Kerr i hovedrollene, og ”The Robe” med Richard Burton i hovedrollen fra 1953. Romanen denne filmen bygger på, er i Norge kjent som ”…men jeg så ham dø”.
Lewis Wallace levde fra 1827 til 1905. Han var generalmajor under den amerikanske borgerkrigen. Senere var han ambassadør i Tyrkia, og skrev altså romaner.
Ben Hur ble oversatt til en rekke språk. Den første norske utgaven gikk som føljetong i avisen ”Det Nye System” så tidlig som i 1888. I 1896 gikk en nynorsk versjon som føljetong i bladet ”Den 17de Mai”. Som bok kom den først i 1930, på Aschehoug, og var oversatt av H. Endsjø. Den er oversatt en rekke ganger til norsk av forskjellige oversettere, på oppdrag fra ulike forlag. Kristne forlag som Lunde og Ansgar hadde sine oversettelser av romanen, men det hadde også et forlag som Gyldendal.
FRA JESU TID
Handlingen i romanen er lagt til Jesu tid. Hovedpersonen heter Juda Ben Hur, en ætling av Israels siste fyrstehus. Familien er rik, men blir ruinert når Juda feilaktig ble beskyldt for å ha forsøkt å drepe den romerske guvernøren. Den som setter fram denne anklagen, er Judas ungdomsvenn, romeren Messala. Juda blir sendt til galleiene, mens moren og søsteren ”forsvinner”.
Det vil føre for langt å referere handlingen i detalj, men etter mange år kommer Juda tilbake til Jerusalem, nå som adoptivsønn til den mektige romeren Quintus Arrius. Messala er nå en mektig mann i landet, og konflikten mellom de to ungdomsvennene topper seg i den store og dramatiske veddeløpsscenen, som er filmens mest berømte sekvens. Løpet ender med at Messala havner under sin egen vogn og blir krøpling for livet.
Jesus-fortellingen rammer inn hele romanen, som begynner med at tre menn samles for å finne jødenes nye konge, som skal være født. Dette er julefortellingen. Når Juda vender tilbake til Jerusalem, dukker også en av de vise mennene fra julefortellingen opp igjen: Den gamle Balthasar. Han har hørt om en ny profet og rabbi i Israel, og tror han må være identisk med barnet han var med og hyllet for 30 år siden.
Juda er til stede når Jesus blir korsfestet, og han må erkjenne at dette er Guds lovede Messias.
STORFILM
Det var Charles Heston (1923 – 2008) som spilte hovedrollen i den filmen som er blitt stående som Ben Hur-filmen framfor noen. Han fikk Oscar for beste mannlige hovedrolle i filmen; en av de i alt 11 Oscar-statuettene filmen fikk i 1959.
Filmen er den tredje av de store, kjente filmatiseringene av romaner fra den første, kristne tiden: ”Quo Vadis” fra 1951 med Robert Taylor og Deborah Kerr i hovedrollene, og ”The Robe” med Richard Burton i hovedrollen fra 1953. Romanen denne filmen bygger på, er i Norge kjent som ”…men jeg så ham dø”.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar