QUO VADIS OG NOBELPRISEN

Da den polske forfatteren Henryk Sienkiewicz fikk Nobelprisen i litteratur i 1905, var prisen ennå ung, og hadde ikke fått den autoritet og betydning som den senere har fått, men tildelingen bidro likevel til å befeste den posisjonen som prisvinnerens mest berømte verk - romanen "Quo Vadis?" fra 1895 - allerede hadde.

Henryk Sienkiewicz ble født i 1846 og døde i 1916, 80 år gammel. Ved siden av russeren Leo Tolstoj, var han samtidens mest berømte, slaviske forfatter. Sin første bok ga han ut i 1872. Han skrev humoresker, reiseskildringer og flere store romaner om Polens historie. Men i dag huskes han kun som forfatteren av "Quo Vadis?"
Det Polen han vokste opp i, var hærtatt av tsarens tropper og dominert av hans embetsmenn. Som flere av sine samtidige, skrivende landsmenn, måtte også Sienkiewicz lære seg kunsten å formidle mellom linjene. Også "Quo Vadis?" kan leses på en slik måte: De kristne velger å lyde Gud mer enn mennesker, er også et bilde på et undertrykt folk som roper på frihet.

APOKRYF BERETNING
Romanens tittel referer seg til en apokryf beretning fra tida omkring keiser Neros store forfølgelse av de kristne etter Romas brann i år 64. Selv om fortellingen neppe er historisk, har den røtter langt bakover i den kristne fortellertradisjon. De eldste sporene av denne fortellingen kan føres helt tilbake til tiden omkring år 180 etter Kristus. Den går i korthet ut på at da forfølgelsene brøt løs, ble apostelen Peter, som da bodde i Roma, oppfordret av de kristne i byen til å flykte. Til slutt ga Peter etter for ønsket dere, og en kveld la han i vei. Men på Via Appia så han Kristus gå i motsatt retning, og han spurte: - Quo vadis, Domine? (Hvor går du, Herre?)
- Jeg går til Roma for å bli korsfestet igjen.
- Vil du korfestes igjen, Herre?
- Ja, jeg vil korsfestes igjen.
- Herre, jeg blir med deg tilbake, utbrøt Peter ifølge et skrift fra det fjerde århundre.
Da han hadde gitt sitt svar, skal synet av Jesus ha blitt borte. Men Peter gråt av glede, for han forsto at han ikke skulle bære lidelsene alene, for Frelseren bar dem sammen med ham. Apostelen Peter skal ha blitt korsfestet på Vatikanhøyden 29. juni år 67. Han ba selv om å bli korsfestet med hodet ned, for han var ikke verdig å dø på samme måte som sin Frelser.

HANDLING
I tråd med datidens skikk, er ”Quo Vadis?” en omfattende roman med et vell av figurer og bifigurer. Da den ble gitt ut, kom den i to bind. Til tross for det er beretningen om Peter som har gitt romanen dens navn, er apostelen på mange måter en bifigur i handlingen. Det romantiske aspektet i fortellingen står den romerske hærføreren Markus Vinicus og den kristne kvinnen Lydia for. Han trekkes mot troen og kirken gjennom sin kjærlighet til henne. Så bryter forfølgelsen ut, og mange av de kristne blir arrestert og drept på sirkusarenaen. Også Lydia blir arrestert, og et dramatisk høydepunkt i romanen er scenen der Lydia blir bundet fast til horene på en stor okse, og denne blir sendt mot den kjempesterke, kristne slaven Ursus. Ursus klarer å knekke nakken på oksen, og stemningen blant publikum er så opphisset at keiseren er nødt til å gi både Ursus og Lydia fri. Etter dette klarer Lydia og Markus å flykte ut av Roma, men Peter og en rekke av de andre lederne i menigheten blir drept.
Romanen er filmet en rekke ganger. Mest kjent er Hollywood-versjonen fra 1951, med Robert Taylor og Debora Kerr i rollene som Markus Vinicius og Lydia, og en ung Peter Ustinov i rollen som en sjeldent usympatisk keiser Nero.

QUO VADIS-KIRKEN
De som ønsker det, kan fremdeles se det stedet der Peter ifølge tradisjonen møtte Jesus. Det er på Via Appia, like ved Sebastian-katakombene. Her ligger den såkalte "Quo Vadis-kirken", eller "Jomfru Maria av fotavtrykkene", som er dens offisielle navn. Navnet har den fått etter en avstøpning som befinner seg inne i kirken, og som skal være avtrykkene fra Jesu føtter som han etterlot da han forlot Peter på Via Appia.
Det har stått en kirke på dette stedet siden 700-tallet. Den har vært vigslet til Jomfru Maria hele tiden, men var også kjent som kirken "ubi Dominus apparuit", eller "der Herren åpenbarte seg". I middelalderen var den et kjent valfartssted i Roma, men rundt år 1500 var den så godt som glemt, og i ferd med å forfalle. Men mot slutten av 1500-tallet ble den restaurert, og i 1592 ble den tatt i bruk igjen.
Inne i Quo Vadis-kirken finner man avstøpninger av Jesu fotavtrykk, og et maleri som viser den korsfestede Peter som henger med hodet ned. Man finner også en byste av forfatteren Henryk Sienkiewicz, nobelprisvinner og forfatter av romanen "Quo vadis?" Sienkiewicz skrev i 1912 at det var etter et besøk til denne kirken at han fikk ideen til romanen som er blitt stående som Romanen Om De Første Kristne, og som fremdeles kommer i nye utgaver og selges i store opplag.

Bildetekst: Inne i Quo Vadis-kirken kan man se en freske som viser Peters møte med Jesus på Via Appia (Foto: Postkort)