Sta. Lucia - "med lys i hår"

Av Nils-Petter Enstad

Vi kjenner henne fra opptrinn i barnehager og skoleklasser – gutter og jenter i hvite kapper, med en stjerne eller et lys i hånden, og midt blant dem: Ei jente med lyskrone. Det er Lucia-opptog, og hovedpersonen selv er ”sankta Lucia”.

Det er mye legendestoff knyttet til fortellingen om og oppfaningen av Sta. Lucia. Den historiske kjernen er at det sannsynligvis har levd en ung, kristen kvinne på Sicilia rundt år 300 etter Jesu fødsel, og at hun led martyrdøden. Hun har trolig dødd omkring år 304, da kristendomsforfølgelsene under keiser Diokletian var på det høyeste. Keiseren selv døde i 305, og da stilnet forfølgelsene forholdsvis raskt av. Da var hun 18, muligens 20 år gammel.

Jomfru
Lucia er en av de mange ”jomfrumartyrer” som man finner blant de katolske kirkes helgener. Felles for disse er at de ønsket å leve ugift, og at deres martyrium ofte skjedde fordi de kjempet mot en frier og/eller overgriper. Fra norsk middelalderfromhet kjenner vi fortellingen om Sta. Sunniva, den irske prinsessen som flyktet til Norge for å unngå å bli tvunget til å gifte seg med en hedensk konge eller høvding.
Ifølge legenden hadde Lucia alt som barn bestemt seg for å leve som jomfru og vie sitt liv til Kristus. Men dette fortalte hun ikke til noen, og da hun kom opp i passende alder, gjorde moren hennes en avtale på hennes vegne om ekteskap med en ung, hedensk adelsmann. Familien var svært rik, og Lucia ville ta med seg en betydelig medgift inn i ekteskapet. Men etter at Lucias mor var blitt helbredet fra en alvorlig sykdom gjennom datterens forbønn, innså moren at hun måtte respektere Lucias ønske om et kysk liv. Forlovelsen ble derfor hevet. Som hevn for at han tapte så vel den store medgiften som den unge, vakre kvinnen, meldte den forsmådde frieren Lucia til myndighetene som kristen. Som straff ble hun dømt til å bli sendt til et bordell.
Det er i beretningen om hva som skjedde da hun skulle sendes dit, at legendestoffet virkelig tar av. Det var en del av dommen at hun skulle fraktes på en oksekjerre gjennom byen, til spott og spe, fra fengslet til bordellet. Men tusen mann og flere okser klarte ikke å rikke på kjerren. Den rasende stattholderen samlet da ved i kjerren og ville brenne henne på et bål, men bålet sloknet. Han helte kokende olje over henne, men hun var like uskadd. Da ble stattholderen redd og befalte bøddelen å renne et sverd gjennom halsen hennes. Det skjedde, men Lucia døde ikke før en prest hadde rukket å gi henne nattverden.
Kjernen i dette, at hun ble rapportert til stattholderen fordi hun var kristen, og at hun led martyrdøden, kan være historisk korrekt. Dødsdagen henne var 13. desember.

Lys
Når Lucia forbindes med lys, har dette sammenheng med en annen av de legendene som er knyttet til hennes navn. Den går ut på at mange kristne gjemte seg i katakombene under kristendomsforfølgelsene. Dette er også historisk korrekt. For å hjelpe de som var gått i dekning, kom Lucia til dem med mat og andre nødvendighetsartikler. Fordi hun hadde mye å bære på, laget hun en krans som hun satte på hodet sitt, med tente lys. Da hadde hun begge hendene fri. Dermed har man også en opprinnelse til Lucia-kransen
Lysene kan også være en henvisning til navnet hennes, som er avledet av det latinske ordet for ”lys”. De peker også på at hun var en representant for ham som sa om seg selv at ”jeg er verdens lys”. At festdagen hennes falt på den aller mørkeste tiden av året, rundt vintersolverv, har også aktualisert lysene som symbol på den hellige Lucia.

Norden
Flere av de nordiske Lucia-skikkene har lite med den opprinnelige Lucia-legenden å gjøre. Den moderne, nordiske Lucia-feiringen oppsto i Sverige i 1893. Det første Lucia-opptoget i moderne tid ble arrangert av avisen Stockholms Dagblad i 1927. Etter hvert fulgte en rekke svenske lokalaviser opp dette. I Norge kopierte avisen Morgenposten i Oslo denne ideen, og kåret ”Årets Lucia” helt til avisa gikk inn i 1971.
I Sverige feires fremdeles Lucia på skoler, daghjem, i foreninger og på mange arbeidsplasser. Mange større byer kroner sin egen Lucia, og den største Luciakonserten finner sted i Globen i Stockholm, hvor flere større musikkskoler danner et Luciatog med 1200 deltakere. I følge Guinness Rekordbok er dette verdens lengste Luciatog. Et eget Luciatog arrangeres for nobelprisvinnerne, som får sine priser tre dager før. I Norge har denne lett kommersialiserte feiringen av Sta. Lucia aldri fått så store dimensjoner.
Sangen vi kjenner som ”Lucia-sangen” er en napolitansk folkevise. Melodien er kjent fra 1835. Teksten har ingen tilknytning til den opprinnelige Lucia-legenden, og kan knapt kalles en kristen sang.

Kilder:
www.katolsk.no/biografi/lucia.htm
Eckhoff, Julie Waaler: Helgener gjennom tidene. Fakta og legender (Oslo, 1999)

Lucia-sangen
Svart senker natten seg
i stall og stuer.
Solen har gått sin vei,
skyggene truer.
Inn i vårt mørke hus
stiger med tente lys
Sancta Lucia, Sancta Lucia

Natten er mørk og stum.
Med ett det suser
i alle tyste rum
som vinger bruser.
Se på vår terskel står
hvitkledd med lys i hår
Sancta Lucia, Sancta Lucia

"Mørket skal flykte snart
fra jordens daler."
Slik hun et underfullt
ord til oss taler.
Dagen skal atter ny
stige av røde sky
Sancta Lucia, Sancta Lucia.